ANNE-GURI FOSS
PHOTOGRAPHY

Forandringens tid

 

I forbindelse med Covid-situasjonen endret min mor seg. Hun er en nysgjerrig og vital person med mange interesser som liker å følge med på det som skjer i samfunnet, gå på konserter, på kino, på biblioteket, møte venninner, treffe barn og barnebarn. Være aktiv.

Pandemien gjorde noe med henne. Hun ble motløs og deprimert og synes det var vanskelig at hun ikke kunne leve som før. Det var som hun ble tynnere og eldre foran øynene mine.

Dette prosjektet ble en anledning for oss til å møtes og være nære på en annen måte en tidligere. Moren min har kledd seg “naken” både følelsesmessig og i fysisk forstand for meg. Det gjør inntrykk og jeg håper jeg har klart å formidle respekten og kjærligheten jeg har til henne gjennom bildene jeg har tatt.

 

Parallelt med at jeg har sett min mor miste gnisten, ha mest liv bak seg – har avslutningen av et annet “levd liv” utfoldet seg utenfor stuevinduet mitt. Nabolaget mitt er revet og jevnet med jorden. Det har måttet vike for å gi plass til ny E18.

Jeg har kjent mange av de som som har bodd i disse husene, kjent barna deres - sett dem vokse opp, fulgt med i livene deres. Lenge lå det rester igjen etter dem, en billedramme, en gjenglemt sko, gressklippere og julepynt. Ting som forteller en historie.

Fra fraflytting til riving, og litt etterpå har jeg fotografert prosessen.

 

Jeg vokste opp i et tilsvarende rekkehus som de som nå er borte. Rekkehus med fellesplener hvor barn lekte hele dagen og solen alltid skinte. Moren min var ung da og hadde livet foran seg. Nå har tidens tann har satt sine ugjenkallelige spor og ingenting er lenger som før.